Les & Lær 

   Tips, nyheter og trender

Husbandry - Et fremmedord? Del I

“Animal husbandry is the management and care of farm animals by humans..”
Husbandry er et begrep som ikke benyttes mye i hundeverden men er derimot et sentralt begrep når det kommer til trening og stell av eksotiske dyr.

Husbandry trening kan også kalles for “medisinsk trening” eller “Fryktfri håndtering / Fearfree”

 

Skrevet av Jonas Riise Johansen

Publisert: 16/07/2017

Atferdsproblem , Kommunikasjon , Trening , Valp

Husbandry – Et fremmedord?

Animal husbandry kan oversettes direkte til norsk hvor det da betyr “husdyrhold”. Dette er litt ironisk da begrepet benyttes mest av personell som jobber med eksotiske dyr.
Husbandry trening går ut på å lære dyr atferder som gjør medisinske inngrep, blodprøver, medisinering, behandling av skader, røntgen, utralyd og daglig stell & handtering mye lettere og bedre for alle parter involvert!
Viste du at det er veldig vanlig at en sjøløve, delfin eller spekkhugger kan tisse i en kopp på signal!?
 
Denne typen trening er noe som ikke er veldig vanlig i hundeverden sett opp mot trening av eksotiske dyr. Når vi som hundeeiere tar hunden til veterinæren for å ta røntgen eller hvis vi skal klippe klør osv. er det lett for at vi bare holder hunden fast inntill det hele er over. Disse metodene kan man for eks. ikke benytte seg av med en 350kg sjøløve, da må man finne andre og smartere løsninger. Denne typen tvang kan også føre til stress og negative opplevelser, for å unngå dette er denne formen for trening et perfekt alternativ! 
 
Mange av disse oppgavene som omhandler stell og handtering kan man løse på mye enklere måter enn å legge masse trening og energi i det, men det er noe utrolig behagelig med en hund som står pinn i ro og du eller veterinæren kan ta seg god tid til å gjøre det man skal gjøre. 
Denne typen trening er også et veldig bra alternativ for dyr som allerede har dårlig erfaring med handtering og stell. 
 

Grunnleggende trening

Vi kan dele husbandrytrening og fryktfri håndtering i tre deler. Den ene delen er selve atferdene, treningen, kriteriene. 
Den andre delen er forstyrrelsene, handteringen og de eventuelle ubehagene, fremmede personer osv.
Hunden må kunne atferdene veldig godt og samtidig må hunden frivillig godta at en person handterer, kjenner på, og evt. setter vaksiner, klipper klør, gir øyedråper osv.
 
Den tredje delen er at man lære hunden å si “Kom igjen, start!” eller “Stopp er du snill”. Rett og slett fortelle hunden på forhånd hva vi skal gjøre også gi hunden valget om å starte eller stoppe. Dette gir hunden mye større kontroll i en situasjon som lett kan bli ubehagelig. 
 
En essensiell atferd hunden må kunne for å få best mulig resultat og gode forutsettninger til å trene inn mange forskjellige og nyttige husbandry atferder er “Target”. Target er “noe dyret skal fokusere på og/eller utføre en handling mot”. Vanlige targeter i husbandry trening og fryktfri håndtering er en snute på en hand og en targetstick. En god target atferd er når hunden kan stå i ro med et jevnt trykk på targeten over lengere tid, følge targeten, og ta target i flere forskjellige posisjoner. Det som mange får problemer med er når de går fra å belønne hunden for “touch” til å be om at hunden må holde kontakt med targeten i lengre tid. Dette er en prosess som må trenes veldig gradvis og man går ofte veldig mye fram og tilbake i kriteriene akkurat i på dette stadiet.
 
Handtarget
 
Targetstick
 
 
At hunden kan target er veldig viktig, fordi da kan du posisjonere hunden slik du ønsker og det er et veldig godt verktøy å bruke når du skal lære hunden å ignorer forstyrrelser/ubehag. Med rett trening vil forstyrrelsene og selve ubehaget hunden kjenner, fungere som et “keep going” signal. Man lærer hunden at selve ønsket om å trekke seg unna blir et signal om å fortsette atferden.
 
Når det kommer til å trene på å ta blodprøver eller vaksiner er ikke dette noe man kan gjøre hjemme i stua. Her gjelder det å gripe de sjangsene man kan, for eks. når man er hos en veterinær og det kan være lurt å forklare for veterinæren at du ønsker å gjøre besøket til en treningsøkt!
Uansett om man ikke kan trene på selve stikkene, kan man trene på rutinene rundt det å ta blodprøver eller vaksiner, for eks. å ta tak i skinnet i nakken mens hunden står på target. Det er lurt å gjøre treningen så lik virkeligheten som mulig. 
 
Her er en film av Ludvig på sitt 2. besøk hos en veterinær hvor vi fikk mulighet til å trene sammen med veterinæren, noe jeg setter stor pris på! 
Her kan man tydelig se at alt annet enn “klemmingen” på buken og selve stikket er han vant med, men det man også kan se er at når han får vaksinen i nakken så husker han etterhvert (med litt hjelp) at “ubehag = fortsett med atferden”!
Det som også er viktig å merke seg er at Ludvig er fri til å “stikke av” hvis han ønsker det, dette er noe som er med helt fra gunntreningen, valget om å få la vær. Ved å gi dyret denne friheten vil man kunne unngå stress helt da dyret vil føle kontroll over sin egen situasjon. 
 
 
 
Som tidligere nevnt, dette er trening du kan nytte godt av i alle handteringssituasjoner både hos veterinæren, frisøren, på utstilling, konkurranser og i vanlig stell hjemme. Her er en film av Ludvig når han får litt daglig stell.
 

 

Nå har du fått et innblikk i hva fryktfri håndtering og husbandry trening går ut på!
I neste del av ”Husbandry – et fremmedord?” skal vi ta for oss den ene av de tre store delene i husbandry trening, selve atferdene. I del 2 vil du kunne lese om framgangsmåter og forslag til atferder til forskjellige formål.