Les & Lær 

   Tips, nyheter og trender

Hvordan ting lukter

Den friske lukten av vår, lukten av nybakt brød, lukten av skog på en høsttur i naturen luktene vi kjenner påvirker humøret vårt, vekker minner fra barndommen vår eller minner om bestemte steder. Men hva er en duft? Kan vi beskrive den på en annen måte enn deskriptivt, med ord som «frisk», «muggen», «lett» eller «tung»?

Det er vanskelig. Dufter er lettest å beskrive som det hjernene våre oppfatter ved hjelp av nesen. Så det er veldig individuelt, siden neser og hjerner er svært forskjellige hos folk. Det som lukter godt for en person, kan lukte virkelig vondt for en annen. Personlig hater jeg lukten av sigaretter, men det er mange mennesker som liker den lukten. Og det er enda vanskeligere å forestille seg hvordan noe lukter for et annet dyr, som f.eks. en hund. Hunden har mange flere luktreseptorer enn vi har, og de er mye mer sensitive for mange lukter enn vi er.

I trening av hunder som skal identifisere en bestemt lukt, er vi derfor svært handicappet: vi kan ikke bruke våre neser for å fastslå hva en hund kan eller ikke kan lukte.

Om vi forstår litt mer om hvordan ting lukter, kan det hjelpe oss mye. Selv om vi er lukthandicappet, kan vi ved å forstå de mest elementære fysiske karakteristikkene til lukter, i det minste komme i nærheten av å begripe hva vi ber hundene om å gjøre.

Skrevet av Dr. Adee Schoon

Vil du høre mer av Dr. Adee Schoon kan du søke om opptak på vår søkshundutdanning

 

Adee Schoon er utdannet ved Leiden Universitet hvor hun studerte diskriminationslæring hos hest og hun tok sin PhDi 1997 hvor hun undersøkte hunders pålideligheden til å kunne identifisere menneskelukt. Hun har arbeidet i mange år ved det hollandske politis hundeavdeling, først med oppgaver som omhandlet menneskelukt, men senere også andre discipliner. Dr. Adee Schoon arbeider i dag som forsker, konsulent, rådgiver og påtar seg dessuten mange undervisningsoppdrag.  Hun startet å arbeide med Rune Fjellanger i 2007 i forbindelse med et forskningsprosjekt i Tanzania, og har etter dette fortsatt samarbeidet ved deltagelse på den forskning som er bedrevet ved Fjellanger Hundesenter sin forkningsavdeling (FDTA) .

Det vil her komme en serie av artikler skrevet av Adee Schoon som omhandler om lukt, hundens luktesans og hvordan vi på beste måte kan trene hunder til å utnytte sin luktesans til beste for oss mennesker. 

Publisert: 01/02/2017

Artikler og publikasjoner , Brukshund

Aromatiske stoffer

 

Den mest grunnleggende man trenger å huske er at det som kommer inn i nesene våre, og som stimulerer luktreseptorene, er flyktige molekyler eller aromatiske stoffer. Når vi trener en hund til å identifisere et materiale, lukter ikke egentlig hunden dette materialet i seg selv, men de aromatiske stoffene som kommer ut av materialet. Nesten alle materialer slipper ut noen former for aromatiske stoffer. Hva det lukter, kommer an på de spesielle karakteristikkene til materialet, hvor mange aromatiske stoffer det utskiller, og hvilke miljømessige forhold materialet befinner seg i.

Tenk på et glass med vann. Det er vann i glasset, og det er vann i luften (luftfuktigheten). Molekylene på overflaten av vannet stiger opp i luften, andre legger seg i bunnen av glasset som bunnslam, avhengig av for eksempel temperaturen. Et dyr på let etter vann reagerer ikke på vannet i glasset, det reagerer på vannmolekylene i luften, og ved å bestemme konsentrasjonsforskjellen. Den lokaliserer gradvis kilden, altså glasset.

 

 

Forskjellen på material og aromatisk stoff

Nå kan du forestille deg at du tilsetter noen draper aceton i glasset med vann. Aceton som material har helt forskjellig karakter enn vann. For det første er det mye mer flyktig, molekylene fordamper mye lettere i luften. De få dråpene med aceton i vannet kan være ubetydelige som konsentrasjon i glasset, men luften over glasset, i overflaten, vil være dominert av acetonmolekylene.

Grunnregelen for alle materialene er at de er laget av ulike kjemiske komponenter. Komponentene varierer i flyktighet, så de vil fordampe i luften i varierende grad.

Dette betyr at den kjemiske komposisjonen av et materiale kan være svært forskjellig fra komposisjonen av de aromatiske stoffene i overflaten! For eksempel kan et materiale som består av en blanding av lik mengde av tre ulike komponenter (som varierer i flyktighet), ha en lukt som overhodet ikke speiler komposisjonen av stoffet. Hvis ett av komponentene er mye mer flyktig, vil lukten av det dominere i overflaten av materialet, og lukten av de andre komponentene bare så vidt være til stede.

Dette betyr at komposisjonen av et materiale slik det er beskrevet på innholdslisten, ikke nødvendigvis betyr at man kan beregne at det lukter på samme måte. Selv 99,8 % ren TNT, et eksplosiv alle bombehunder er trenet på, har bare 65 % TNT i luften, og de siste 35 % aromatiske stoffer kommer fra de mye mer flyktige 0,2 % siste komponentene i produktet. Som oftest leter heller ikke hundene etter helt rene stoffer. De leter etter landminer som har TNT i seg. Men disse minene inneholder også plast, metall eller tre, det kan være gummiringer på, og de inneholder en liten mengde med mer sensitive eksplosiver for å få de til å detonere. Eller hva med narkotikahunder. Kokain i seg selv er ikke veldig flyktig, men et tilhørende nedbrytningsprodukt er. Kloke handlere er klar over at slik kunnskap om hvordan ting lukter er nødvendig for å optimalisere treningen av søkshunden.

En annen sak er at ulike produsenter kan lage lignende produkter, men der den lille forskjellen mellom produktene kan gi store utslag på hvilke aromatiske stoffer de skiller ut. Forskjellen i ingredienser eller i produksjonsprosess eller i tilfeldig kontaminasjon kan lede til inngående forskjeller mellom partier som SKULLE være det samme stoffet.

I produksjonen av forbruksvarer som for eksempel kaffe, gjøres det en stor innsats for å garantere den typiske smaken og lukten, ved at de bruker testpaneler bestående av folk som sammenligner nye partier opp mot en standard. Men hvem bryr seg om konsistens i luktbildet i produksjonen av eksplosiver eller narkotika?

 

Effekten av trening

 

Hva betyr dette for treningen av hunder som skal finne ting? Det har en enorm betydning. Hvis du bare har en type eksplosiv som inneholder TNT å trene på, vil hunden lære seg de karakteristiske luktene til det bestemte eksplosivet – og vil kanskje ikke kjenne igjen et likt eksplosiv produsert av et annet selskap. Dette gjør at man ikke kan stole på hunden. Hvis du trener hunden på marihuana fra Afghanistan, kan det hende den ikke finner marihuana fra Marokko, da den kan ha et helt annet sett av aromatiske stoffer.

Men det er mer. Jeg husker en hund som ble belønnet på agilitybanen med en tennisball som ble kastet. Hunden elsket dette, og sprang gjerne etter ballen og hentet den. Til en dag, da handleren var så sen at treneren tok sin egen ball og kastet den i stedet.

Hunden sprang etter den, men idet den kom fram til ballen, snuste den på ballen og snudde seg mot sin handler med det som må kunne beskrives som et komisk ansiktsuttrykk. Hunden nektet fullstendig å ta trenerens ball – for oss en helt ordinær tennisball, men for hunden noe helt annet enn dens egen ball. Lærte de leksen? To baller som ser identiske ut, lukter ikke det samme. Kontaminasjon fra miljøet, lukten av handleren, lukten av hunden selv – gjorde at hundens egen ball luktet helt annerledes.

I trening av hunden er altså de luktene som ligger i overflaten av produktet du trener på det som er viktig. Og forskjeller mellom produksjonspartier av det samme stoffet, er viktig. Kontaminasjon fra miljøet rundt er også viktig.

Handlerens lukt kan smitte, derfor bruker vi hansker eller tenger, men også andre typer lukter. Lukter kan smitte fra der materialet ligger lag- ret eller fra transportmiddelet det er fraktet med. Det er mye å tenke på når man trener en spesialsøkhund, som skal kunne lokalisere stoffer den aldri har funnet før…!

 

Referanser

  • Oxley, J. C., and L. P. Wag- goner. ”Detection of explo- sives by dogs.” Aspects of Explosives Detection. Am- sterdam, The Netherlands: Elsevier (2009): 27-38.
  • Lorenzo, Norma, et al. ”Laboratory and field experi- ments used to identify Canis lupus var. familiaris active odor signature chemicals from drugs, explosives, and humans.” Analytical and Bio- analytical Chemistry 376.8 (2003):  1212-1224.